Skip to content

sos6501-v13-blogg1

January 15, 2013

Dette blogginnlegget er basert på en oppgave gitt i gjennomføringsplan for faget teknologiutvikling og samfunnsendring ved NTNU. Oppgaven tar utgangspunkt i professor Arne Krokans blogginnlegg om den teknologiske utviklingen fra jordbruk til digitalt nettsamfunn, http://arnek.wordpress.com/2012/09/07/fra-jordbruks-til-digitalt-nettsamfunn-ny-bok/. I denne bloggen gir Krokan en kort gjennomgang av den teknologiske utviklingen fra naturalhushold til dagens digitale nettsamfunn. Jeg ønsker i denne bloggen å diskutere litt nærmere den digitale utviklingen har betydd for jordbruket spesielt. Krokan beskriver at utviklingen av roboter endrer arbeidsprosesser i industrien, så også i landbruket. Det er i dag flere og flere fjøs som legger om til løsdrift, dvs at husdyrene går fritt omkring i en innhegning. Kyrene velger selv når de vil bli melket og går da bort til melkeroboten, http://www.gardsplassen.no/?side=nyhet.php&ni=624&ci=7. Jeg antar at kyrene kan utstyres med digitalt kjennemerke slik at roboten kan registrere hvilken ku som blir melket, når dette skjer og hvor mye kua har levert. Det finnes automatiske foringsanlegg og renovasjonsnalegg for slike fjøs. Foringsanleggene kan programmeres etter hvilke type for og hvor mye av dette foret som skal distribueres i anlegget til en hver tid. Det er for eksempel ikke likegyldig hvor mye kraftfor det enkelte husdyr skal ha til en hver tid. Dette har med hvor mye det ferdige produkt skal inneholde av blant annet fett og protein, .http://www.gardsplassen.no/?side=nyhet.php&ni=685&ci=7. Dette gjelder både melk og rødt kjøtt.

Når det gjelder drift av innmark er også dette blitt mer komplisert. Det er idag krav til at det blir tatt prøver av innmarken for analyse av næringsinnhold og jordsmonn, dette for å kartlegge behov for blant annet tilleggsgjødsel. Det finnes idag såmaskiner som kan programmeres med GPS for å vite nøyaktig hvor mye som skal sås hvor, http://www.gardsplassen.no/?side=nyhet.php&ni=663&ci=11. Antar at denne teknologien også kan brukes på gjødsling for en mer optimal drift av innmarksjorden. Det finnes idag selvgående gressklippere og biler som er selvstyrende. I fremtiden har vi kansje også selvgående traktorer, slåmaskiner, skurtreskere, såmaskiner, ploger etc. som kan GPS programmeres til hvor de skal operere. Disse enhetene kan også logge kvaliteten på innhøstingen eller jordsmonnet for registrering og analyse.

Dette er noen få eksempler på hvor man er i Norge idag. Jeg er ganske sikker på at dette vil bli mer og mer utviklet. Det har vært en del skepsis i næringen når denne teknologien kom, men antar at både nye effektivitetskrav og nye generasjoner vil fortsette denne utviklingen i et enda større tempo enn idag. Dette vil bli stilt større krav til den som skal være bonde/driftsleder på en gård i fremtiden. Det vil komme krav fagutdanning med utvidet grunnkunnskap om biologi og kjemi i landbruket for å kunne sikre optimal og bærekraftig drift. Dette vil også tvinge seg fram pga. befolkningsøkningen i verden og økt levestandard blant flere som gir økt press på matproduksjon og ressursutnytting av jorda og samtidig sikre en miljømessig og bærekraftig utvikling.

Advertisements

From → Uncategorized

One Comment
  1. Utviklingen i landbruket er veldig fascinerende å følge med på. Det er deler av denne næringen, eller skal vi si livsstilen, som alltid har appellert til meg. Jeg kunne derimot aldri selv ha tenkt meg til å satse på dette yrket, da det innebærer lite fritid og muligheter til å gjøre andre ting. Bonden er tilsynelatende bundet til å holde seg i nærheten av gården for å sikre døgnkontinuerlig drift.

    Din beskrivelse av den teknologiske utviklingen tilsier at dette er i endring. Hvis man sammenligner hamskifte ved å gå fra hest til traktor, og det å gå fra traktor til roboter, så er det en vesens forskjell. Når bonden fikk traktor måtte han fremdeles være på gården for å kjøre traktoren. I dag derimot, kan hun være hvor som helst i verden for å ha kontroll på driften. Så lenge hun er koblet på verdensveven kan hun styre alt ved hjelp av en app. Teknologiendringen og samfunnsutviklingen har altså bidratt til bonden som tidligere var en mann som var bundet til gården mer eller mindre 24/7, til at bonden nå gjerne er en kvinne som også kan styre gården sin fra hvor som helst i verden.

    Nå er det riktignok slik at det er flere aspekter ved gårdsdriften som krever menneskelig tilstedeværelse, men teknologien har nok likevel gjort sitt til at bonden lever et mer fleksibelt liv.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: