Hvordan bruke åpne medier til utveksling og videreutvikling av nasjonale og internasjonale forskrifter og standarder.
Vi arbeider begge i teknologiske stillinger hvor vi i vårt daglige virke vil måtte forholde oss til nasjonale og internasjonale forskrifter, normer og standarder. Eksempel på forskrifter er TEK 10 som omhandler overordnede norske krav til teknisk utforming av nye bygg og ombygging av eksisterende bygg. Denne forskriften igjen henviser til en rekke tekniske normer og standarder.
Skal skrive denne oppgaven i samarbeid med Britt Ninni-Bertine Myklebust. Vi har lagt ut en foreløpig innledning på hennes blogg: http://bninnib.wordpress.com/2013/03/15/horinger-meninger/
Vi er begge ingeniører med prosjekterings ansvar innenfor henholdsvis byggtekniske fag og VVS fag. Vi møter derfor på kravene som disse forskriftene stiller i vårt daglige virke. Direktoratet for byggkvalitet har besluttet etter en utlysning på DOFFIN å gi oppdraget for å utvikle ny revisjon av Norsk byggteknisk forskrift(TEK 15) til Rambøll. Vi øsnker å finne ut hvor åpen prosessen rundt utvikling av slike forslrifter og normer faktisk er, spesielt siden det har stor innflytelse på spesifikasjonskrav til nye bygg og rehabilitering eksisterende bygg og anlegg. Blant annet har bransje tidsksrift allerede fremstilt et mulig absolutt forbud mot oljefyrer både eksisterende og nye.
http://www.norskvvs.no/article/20121127/NYHETER/121129993/1008&ExpNodes=1004
http://www.vvsforum.no/artikkel/6478,
http://www.huseierne.no/boligsporsmal/energi/reduser-energiforbruket/energikrav-til-nye-boliger/,
Denne bloggoppgaven tar for seg den teknologiske utviklingen som roboter representerer; http://www.wired.com/gadgetlab/2012/12/ff-robots-will-take-our-jobs/all/ og hvilken innvirkning det kan/vil få på vårt dagligliv i framtiden. Dette gjelder både hjemme, fritid, arbeid, osv.
Roboter blir i dag brukt innenfor de fleste områder både profesjonelt og privat. Det er roboter som vokter aksjemarkedet og i stor grad regulerer dette med raske kjøp og salg. Det er roboter som velger våre partnere på forskjellige dating sider på nett. Det er roboter som overvåker vårt handlemønster både på internett og i vanlige butikker. Dette er data som videre blir brukt til å sende oss “riktig” reklame til rett tid. Våre medlemskap blir kartlagt og handlemønster på nett blir kartlagt av kredittselskaper, søkemotorer og sosiale medier (google, yahoo, facebook, etc.) som vi benytter oss av i større og mindre grad. Dette blir brukt til og gi brukerne “riktig” informasjon nåe de gjør et søk på nett. Det en da kan stille spørsmål om er hvor fritt og usensurert er nettet egentlig? Ja det finnes muligheter som gjør at en kan til en viss grad sperre dette, men veldig mange er ikke klar over, eller reflekterer noe særlig over at dette skjer.
I helsesektoren er en rivende utvikling i bruk av forskjellige typer roboter. Det er forskjellige typer skannere som gjør legene i stand til å se og vurdere tilstanden til pasienten uansett hvilken del av kroppen som berørt. Kanskje finnes det i dag også skannere som analyserer hele menneskekroppen for å finne mulige sammenhenger mellom forskjellige symptomer i kroppen. Det finnes roboter som overvåker hjelpemidler i kroppen som for eksempel pacemaker. Disse lagrer data fra den digitale enheten som er operert inn i pasienten og gir legene og sykehuset beskjed når noe er galt eller uregelmessig som må rettes opp gjennom klinisk behandling eller bare gjennom mindre justering av apparatet som kan gjøres over nett uten at pasienten er klar over det. Dette siste punktet kan være en sikkerhetsmessig utfordring. Det er kjent at hackere har klart å bryte seg inn på slike nettverk og klart og overstyre signalene http://www.forskning.no/artikler/2010/november/269530. Mange frykter at det kan skje uheldige dødsfall som følge av denne infiltrasjonen fra samvittighetsløse hackere. Dette viser at stor åpenhet krever stor tiltro til våre medmennesker og deres evne til å tenke konsekvenser av sine handlinger. Mange institusjoner har i stedet sporet opp disse hackerne og brukt de og deres kunnskaper til å gjøre systemer sikrere og beskytte det mot angrep fra andre hackere. Det bør kanskje også vurderes i disse tilfellene? For disse personene har utviklet en spesialkompetanse via timevis med studier på nett. De er ekstremt nysgjerrige og vitebegjærlige. De lager egne nettverk og utveksler viten og erfaringer seg imellom.
I fremtiden vil nok også deler av operasjoner foregå med roboter eller robot lignende teknologi. Dette er for så vidt allerede i bruk i dag gjennom kikkhull kirurgi, men vil bli utviklet videre i tiden fremover. Kanskje legene i fremtiden sitter ved en skjerm og fjernstyrer roboten som opererer. De får hele tiden opp data om tilstanden til pasienten og kan justere fremdriften under operasjonen.
Fremtiden er spennende og kan virke skremmende. Noen er skeptiske og redde for å gi slipp på den fysiske kontrollen. Uansett så vil det være noen som vil prøve ut systemer på godt og ondt. Det viktige blir i fremtiden å lære våre barn etiske retningslinjer for handlinger på nett. Dog er ingenting helt 100% sikkert, det har det aldri vært og det vil det ikke bli i fremtiden heller. Vi lever lengre enn vi noensinne har gjort som følge av den teknologiske utviklingen. Vi får frigjort mennesker og tid til å tenke videre og finne nye muligheter. Vi mennesker er utrolig kreative og tilpasningsdyktige.
Denne oppgaven tar utgangspunkt i følgende blogginnlegg: http://arnek.wordpress.com/2012/01/26/professor-endrer-laereprosesser-slutter-pa-stanford/. Dette innlegget diskuterer manglende aksept for bruk av moderne digitaliserte hjelpemidler som internett i undervisningssammenheng på universiteter og høyskoler. Blant annet blir det i blogginnlegget henvist til en professor ved Stanford university i USA som har sluttet ved universitetet og startet sin egen blogg tjeneste der han underviser kun gjennom sosiale medier på internett. Dette medfører at studenter fra hele verden kan tilegne seg kunnskapen professoren ønsker å formidle uten at de trenger å måtte reise til USA for å studere dette i en forelesningssal på universitetet.
Det fine med denne formen for undervisning er at det visker ut grenser mellom folk som etnisitet, landegrenser, økonomi etc. Det eneste som kreves for å studere er en PC med noenlunde stabil internett tilgang, nysgjerrighet og lyst til å lære. Det blir gjerne heller ikke stilt krav til hvilken faglig bakgrunn en har for å ta kurset. Det blir knyttet kontakter gjennom blogginnlegg og kommentarer til disse. Nye faglige innfallsvinkler, ideer og problemstillinger er ofte et resultat av denne type samhandling over internett. Oppleste og vedtatte sannheter blir stilt oftere på prøve i diskusjonene som gjerne oppleves mer uformelt. Den hierarkiske respekten studentene har for professorene blir gjerne litt mer tonet ned og en tør komme med de “dumme” spørsmålene som igjen kan sette igang en ny tankerekke både hos lærer og student.
Alt dette er vel og bra, og det bør utfordre etablerte læresteder til å interessere seg for undervisningsformen. Det som kan være utfordringen med mange løse åpne nettverks universiteter er å få dokumentert kunnskapen en tilegner seg til å skaffe seg en jobb eller referanse. Disse åpne “universitetene” er gjerne ikke oppnådd den samme anerkjennelsen som etablerte læresteder. Hvordan skal HR avdelinger klare å skille mellom falske vitnemål og vitnemål fra disse lærestedene? Det vil gjøre det mer krevende for de som ønsker å ansette å kvalitetssikre kunnskapen til de forskjellige søkerne. De vil gjerne måtte sjekke bakgrunnen til undervisningsleder. Finne ut hvilke publikasjoner og anerkjennelse har han eller hun innenfor sitt fag. Vil etablerte læresteder akseptere vitnemål fra de åpne nettuniversitetene som tilstrekkelig ved opptak til videre studier om det skulle være ønskelig? Jeg mener derfor at etablerte universiteter bør oppfordre til denne typen undervisningsform for å utvikle sitt eget lærested og bidra til verden blir åpnere, og grensene mellom mennesker blir mindre fordomsfulle. Dette kan også bidra til at kunnskapen blant folk i den mindre utviklede del av verden øker og gir disse en mulighet til å bidra til endring.
Det er ingen tvil om at kunnskap er en maktfaktor, og at noen som besitter en kunnskap ikke ønsker å formidle denne uten vederlag. Noen bruker også sin kunnskap om andres manglende kunnskap til å kontrollere og utnytte. Videre kan det komme “åpne universiteter” som gjerne ikke har til hensikt å formidle korrekt kunnskap. Hvordan skal vi kontrollere dette? Hva får dette for konsekvenser for den som søker kunnskap? Ikke alle har gjerne de samme forutsetninger for kritisk vurdering av den kunnskapen som blir formidlet. De som står bak lærestedet kan utvikle metoder som siler kritiske kommentarer og spørsmål slik at ikke alle som deltar får delta i den kristiske diskusjon på lærestedet. Min konklusjon er at åpenhet kan være utfordrende og vanskelig. Det stiller krav til ærlighet både hos den formidler kunnskap og den som søker kunnskap.
Den tredje oppgaven handler om Zuckerberg’s lov( http://www.technologyreview.com/review/426438/the-law-of-online-sharing/?p1=A1). Denne artikkelen diskuterer veksten i opplysninger som blir delt på nett. Zuckerberg sier at mengden data som hver person deler på nett gjennom et år vil dobles for hvert år. Forfatteren diskuterer hvorvidt det er en grense for hvor mye opplysninger som til slutt kan deles, om det er en grense for hvor mye data som kan absorberes. Forfatteren konkluderer med at det tilslutt vil være en grense og begrunner det med at omsorg ikke kan automatiseres og at døgnet har et begrenset antal timer og mengden data som det er mulig å absorbere hvil nå en grense.
Hva er så konsekvensene av all denne delingen? Blir samfunnet og landegrensene åpnere? I hvilken grad vil hver enkelt kunne kontrollere hvordan informasjonen blir brukt og misbrukt? Disse spørsmålene er det mange som har debatert meget kritisk i aviser og på nett. Senest på i Dagens Næringsliv på lørdag 26/1 var det en lang og god artikkel om hvor mye data som allerede finnes om oss via kredittkortbruk, banker, arbeidsplass etc. og hva det vi selv legger ut på sosiale medier kan bli brukt til. Blant annet ble det i denne artikkelen stilt kritiske spørsmål til om nettet er så “objektivt og informativt” som vi liker å tro. DN mener at informasjon blir silt i søkemotorer basert på informasjon som ligger på nettet om personene. Dette kan være politisk tilhørighet, arbeidsplass, bosted osv. Artikkelen diskuterer hvorvidt vi liker at ting blir skreddersydd til vårt behov, men at vi ikke liker følelsen av å bli “spionert” på. Ifølge artikkelen så “er hver tredje baby på nettet allerede før fødselen. Tallet vokser til 92 prosent innen de fyller to.”
En artikkel på forskning.no, http://www.forskning.no/artikler/2012/november/339222, diskuterer hvorvidt det er gunstig at “alt blir husket” på internett. Gamle feil og synder forsvinner ikke. Vil dette tilslutt medføre at vi begrenser oss på nettet? Vil vi legge bånd på oss og ikke våge å ytre oss fritt da alt du sier og gjør kan og vil bli brukt mot det for all fremtid? Professor Victor Mayer Schønberger mener at det bør være en grense for hvor lenge data skal være tilgjengelig på nett. Han mener at internett også bør ha en evne til å glemme slik som vi mennesker. Ser helt klart problemstillingen men samtidig er dette vår historie, det er historiske data som vil bli brukt i historeforskningen i fremtiden. Hvordan skal en kunne skille mellom det som bør bli husket og ikke? Om hundre år, hvordan levde vi? Hvordan tenkte vi? Hvordan lære av andre sine feil hvis dette er slettet fra hukommelsen?
Jeg tror at utviklingen vil gå sin gang, men at det vil komme systemer som regulerer nettskyene. Blant annet er Professir Chumming Rong ved Universitetet i Stavanger med på et prosjekt som skal lage systemer som overvåker eiere av store datamengder som Facebook og Google og hvordan de bruker disse datamengdene http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/336664.
Det har alltid vært gode og dårlige sider ved en sak. Så også med internett. Svært lite er bare svart/hvitt. Ting må gå seg til. Jeg mener det eneste som er konstat er vissheten som at det vil skje endringer hele tiden som vi må tilpasse oss på godt og ondt.
Denne bloggen er nummer to i rekken av oppgaver relatert til faget sos6501 Teknologiendring og samfunssutvikling ved NTNU. Denne oppgaven omhandler et relativt nytt studietilbud på internett kalt MOOC-Massive Open Online Course. Dette er kurs som tilbys av universiteter, høyskoler, fagpersoner etc. Disse kursene ligger fritt tilgjengelig på internett og hvem som ønsker kan melde seg som student hvor som helt i verden. Spørsmålene som blir stilt i oppgaven er: Hvorfor er ikke alle kurs i høyere utdanning i Norge tilgjengelige på denne måten? Hva tror du det er som hindrer endringer i retning av MOOC?
For offentlige institusjoner så kan en kanskje se på spørsmålet som relevant. Hvorfor skal vi måtte flytte til sentrale strøk for å ta høyere utdanning når alt kan nås via internett? For private institusjoner så er studiepenger en del av grunnlaget for eksistensen. Det vil vel for disse kunne være mulig å ta betalt for tjenesten? Spørsmålet er også om hvorvidt alle kurs som tilbys idag er egnet for denne typen formidling av kunnskap. Da tenker jeg spesielt på profesjonsutdanninger som stiller krav til både praktisk og teoretiske ferdigheter som lege, tannlege, sykepleier, vetrinær, farmasøyt etc. Hva med laboratorieøvinger i fysikk, kjemi, biologi etc.? Noen av disse kan være relativt ressurskrevende å utføre “hjemme” både rent materielt og uten tilstedeværende faglig veiledning.
En viktig del av universitet og høyskoler er også dannelsen av fagmiljøer og utveksling av data og forskning mellom disse både internt og på tvers av faglinjer. Hvordan sikre og velge lærekrefter som har tilstrekkelig faglig bakgrunn? Tror dette er spørsmål noen stiller seg og hindrer utvikling i retning av MOOC. Ønske om kontroll av hvilke kunnskaper som bør ligge til grunn for en høyere utdanning og den mellommenneskelige samhandling. Nå vil dette kunne iveretas gjennom seminarer og kortere kursmøter hvor videre samhandling kan foregå over internett. I Norge blir det på universitet stilt krav til kunnskap om etikk og vitenskapsfilosofi som basis for kritisk vurdering av forskingsprosjekter og resultater samt konsekvenser for bruken av disse hvis en skal fullføre et bachelor studium og ikke bare ta enkeltfag. Slike fag må en også kunne gi mulighet for å ta på internett.
Den skriftlige og lingvistiske delen av språkstudier vil kunne legges ut på internett. Den fonetiske delen og øvelser rundt dette vil en da måtte få korrigert enten gjennom opphold i språkområdet, gjennom enkelt kurs, samtaler over internett som SKYPE vil også være mulig. Slik kan en forstsette og filosofere over hvilke muligheter som finnes.
Samtidig er det også en kjensgjerning at disse tunge institusjonene er bærer av århundrer med tradisjoner og ritualer som ikke er like enkelt å slå om på i løpet av relativt kort tid. Det er nok oogså en del maktbarrierer som må overvinnes, og nye strategier som må vedtas i de styrende organ.
Jeg tror dette er en utvikling som vil komme, men at det vil ta en generasjon eller to før det har vunnet helt igjennom. Det kreves en holdningsendring hos ledelsen og kollegiet ved høyskolene. Kollegiene må forstå og se mulighetene som ligger i dette før de tar det i bruk.
Dette blogginnlegget er basert på en oppgave gitt i gjennomføringsplan for faget teknologiutvikling og samfunnsendring ved NTNU. Oppgaven tar utgangspunkt i professor Arne Krokans blogginnlegg om den teknologiske utviklingen fra jordbruk til digitalt nettsamfunn, http://arnek.wordpress.com/2012/09/07/fra-jordbruks-til-digitalt-nettsamfunn-ny-bok/. I denne bloggen gir Krokan en kort gjennomgang av den teknologiske utviklingen fra naturalhushold til dagens digitale nettsamfunn. Jeg ønsker i denne bloggen å diskutere litt nærmere den digitale utviklingen har betydd for jordbruket spesielt. Krokan beskriver at utviklingen av roboter endrer arbeidsprosesser i industrien, så også i landbruket. Det er i dag flere og flere fjøs som legger om til løsdrift, dvs at husdyrene går fritt omkring i en innhegning. Kyrene velger selv når de vil bli melket og går da bort til melkeroboten, http://www.gardsplassen.no/?side=nyhet.php&ni=624&ci=7. Jeg antar at kyrene kan utstyres med digitalt kjennemerke slik at roboten kan registrere hvilken ku som blir melket, når dette skjer og hvor mye kua har levert. Det finnes automatiske foringsanlegg og renovasjonsnalegg for slike fjøs. Foringsanleggene kan programmeres etter hvilke type for og hvor mye av dette foret som skal distribueres i anlegget til en hver tid. Det er for eksempel ikke likegyldig hvor mye kraftfor det enkelte husdyr skal ha til en hver tid. Dette har med hvor mye det ferdige produkt skal inneholde av blant annet fett og protein, .http://www.gardsplassen.no/?side=nyhet.php&ni=685&ci=7. Dette gjelder både melk og rødt kjøtt.
Når det gjelder drift av innmark er også dette blitt mer komplisert. Det er idag krav til at det blir tatt prøver av innmarken for analyse av næringsinnhold og jordsmonn, dette for å kartlegge behov for blant annet tilleggsgjødsel. Det finnes idag såmaskiner som kan programmeres med GPS for å vite nøyaktig hvor mye som skal sås hvor, http://www.gardsplassen.no/?side=nyhet.php&ni=663&ci=11. Antar at denne teknologien også kan brukes på gjødsling for en mer optimal drift av innmarksjorden. Det finnes idag selvgående gressklippere og biler som er selvstyrende. I fremtiden har vi kansje også selvgående traktorer, slåmaskiner, skurtreskere, såmaskiner, ploger etc. som kan GPS programmeres til hvor de skal operere. Disse enhetene kan også logge kvaliteten på innhøstingen eller jordsmonnet for registrering og analyse.
Dette er noen få eksempler på hvor man er i Norge idag. Jeg er ganske sikker på at dette vil bli mer og mer utviklet. Det har vært en del skepsis i næringen når denne teknologien kom, men antar at både nye effektivitetskrav og nye generasjoner vil fortsette denne utviklingen i et enda større tempo enn idag. Dette vil bli stilt større krav til den som skal være bonde/driftsleder på en gård i fremtiden. Det vil komme krav fagutdanning med utvidet grunnkunnskap om biologi og kjemi i landbruket for å kunne sikre optimal og bærekraftig drift. Dette vil også tvinge seg fram pga. befolkningsøkningen i verden og økt levestandard blant flere som gir økt press på matproduksjon og ressursutnytting av jorda og samtidig sikre en miljømessig og bærekraftig utvikling.
If you were suddenly independently wealthy, how would you spend your time? What positive change would you bring to the world?
omb6501 